Kan du stole på nettbutikken?

Stadig flere opplever at de ikke får varene de har bestilt når de handler på nett. Mange får også noe annet enn de har bestilt, og føler seg lurt. Her får du noen tips til hva du bør tenke på før du handler.

I en tid hvor mange varer og tjenester har blitt dyrere, kan gode tilbud fra ukjente nettbutikker være fristende. Du bør imidlertid tenke deg godt om før du handler fra et ukjent nettsted.

Du kan nemlig risikere å tape pengene dine eller sitte igjen med et falskt og dårlig produkt. Handler du fra en utenlandsk nettbutikk, kan det i tillegg bli dyrt om du må betale toll og moms. Før du handler, bør du derfor ta en rask sjekk for å finne ut om nettbutikken er til å stole på.

Sjekk dette før du handler

• Studer nettadressen. Produktnavn i nettadressen, for eksempel www.raybansalg.net eller www.hokaskonorge.no kan være tegn på svindel. Vær kritisk selv til nettbutikker med «.no»-domene. Selv om nettbutikken har et norsk domenenavn, kan den likevel tilhøre et land utenfor EU/EØS. 
• Nettbutikker skal oppgi navn, adresse, e-post og telefonnummer. Finner du ikke kontaktinformasjonen til selskapet utenom et kontaktskjema, kan det være grunn til å være skeptisk.
• Sjekk språket. Dårlig språk, skrivefeil og automatisk oversatte tekster er ofte et tegn på at nettbutikken er useriøs. 
• Undersøk andres erfaringer med nettbutikken. Men vær kritisk også her, ikke alle brukeromtaler er ekte.
• Vær skeptisk til mistenkelig lave priser. Ser du nettbutikker som selger populære varer du vet vanligvis koster mye mer, er det grunn til å være forsiktig. Priser med uvanlige desimaler, for eksempel 157,27 kroner, kan også være tegn på svindel.
• Finn ut hva nettbutikken skriver om frakt, leveringstid og retur. Det er greit å vite når du kan forvente å få varene, hva du må betale i frakt og kostnadene for eventuell retur. Handler du fra en utenlandsk nettbutikk, bør du sjekke om du må betale moms eller toll.  

Vær obs på dropshipping

Stadig flere nettbutikker baserer seg på såkalt «dropshipping». Dropshipping er en forretningsmodell som brukes av et selskap som selger varer på nett. Forretningsmodellen gir forbrukere inntrykk av de kjøper varer i Norge eller EU/EØS, men i virkeligheten blir disse sendt direkte fra en tredjepart (ofte fra Asia).

Dropshipping er ikke ulovlig, men det kan skape problemer for deg som handler. For det første kan det ta lang tid før du mottar varene du har bestilt. For det andre kan du få problemer hvis du vil sende varene i retur. Det kan bli dyrt og være vanskelig å finne ut hvordan og hvor du skal returnere varene. Dette gjelder både dersom varen ikke var slik du trodde at den skulle være, eller dersom det senere skulle oppstå behov for reparasjon.

Husk at brukeromtaler kan være falske

Mange prøver å finne ut om andre har hatt god erfaring med nettbutikken, før de selv handler. Det er i utgangspunktet en god idé, men du må være klar over at mange useriøse nettbutikker kan ha falske brukeranmeldelser.

NRK har analysert 250.000 brukeromtaler for å finne ut om de er til å stole på. Les saken her: Hvordan sjekke om brukeromtaler er ekte

Hva skjer hvis nettbutikken ikke følger loven?

Forbrukertilsynet hjelper butikker med å følge loven, slik at det skal være tryggere for deg som forbruker å handle. Hvis noen bryter loven og ikke vil endre seg, har Forbrukertilsynet mulighet til å gi bot.

Sammen med andre EU-land har Forbrukertilsynet nylig sendt brev til Temu om å endre sin praksis, slik at de ikke bryter reglene som skal beskytte forbrukere.

Klimapåvirkning

Tenk over hvilken påvirkning netthandel fra utlandet kan ha på klima og miljø.

Det er også viktig å være klar over at varer du kjøper utenfor EU og EØS kan inneholde ulovlige og kreftfremkallende miljøgifter, ifølge en undersøkelse fra Miljødirektoratet. Har du tenkt over miljøkostnaden ved å handle fra billige nettbutikker i Kina? For deg koster varene lite, men miljøet betaler en høy pris. Flyfrakt fører for eksempel til store klimautslipp, og billige varer ender ofte opp som plastsøppel.

Les denne kommentaren på NRK.no «Er genseren virkelig verdt 134 kroner»?