Dette må du vite om avtaler

Når har du egentlig inngått en avtale? Hva forplikter du deg til? Hva gjør du om avtalen brytes? Og hva menes med urimelige avtalevilkår?

Mange tror at de kun har inngått en avtale når begge parter har signert en skriftlig kontrakt. Det stemmer ikke. Så lenge et konkret tilbud er akseptert, er det inngått en avtale. Du har for eksempel kanskje kjøpt eller solgt noe på Tise eller Finn.no? Da har du vært med på å inngå en avtale. Det å legge ut noe til salgs, altså selve annonsen, er det konkrete tilbudet. Og det å takke ja til dette er aksepten. Med andre ord: tilbud + aksept = avtale. Og husk at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige!

Avtaler bør være skriftlige

Det finnes mange former for avtaler. Noen er mer omfattende og formelle enn andre. Omfanget av en avtale kommer stort sett an på hvem som inngår avtalen, og hva som skal avtales. Ofte er det slik at jo større næringsdrivende og beløp det er, jo mer omfattende er avtalene.

De fleste avtalene du inngår skjer antakelig via telefonen din. For eksempel når du kjøper noe på nettet eller oppretter et abonnement på Spotify. Det kan også være andre typer avtaler, som å kjøpe en bruktbil av en kompis eller inngå en leieavtale for en leilighet.  

Uansett hvordan og på hvilken måte en avtale blir inngått, skal den holdes. For å unngå uenighet i etterkant om hva som har blitt sagt eller lovet i en avtale, er det lurt at avtaler er skriftlige. Da står du også sterkere om det oppstår uenigheter, og har dokumentasjon på hva som er avtalt. Det anbefales derfor også at muntlige avtaler skrives ned.

En skriftlig avtale kalles ofte for en kontrakt. Forbrukerrådet har laget forslag til kontrakter du kan laste ned fra nettsiden deres. Da slipper du å skrive innholdet til avtalen selv, og du kan være sikker på at de viktigste punktene er med. Du kan bruke disse kontraktene som de er, eller tilpasse dem etter behov. Der finner du for eksempel standardkontrakter for husleie og kjøp av moped eller motorsykkel.

Hva forplikter du deg til?

Siden partene må holde det som står i kontrakten, må det komme tydelig fram hva avtalen går ut på. Kontrakten bør også inneholde informasjon om hva som skjer hvis avtalen blir brutt. Det å bli enige om avtalevilkårene på forhånd, gir trygghet og forutsigbarhet for begge parter. Da vet man hva som skjer hvis en av partene bryter avtalen. Et avtalevilkår kan for eksempel være at kjøperen kan trekke seg fra avtalen hvis selgeren leverer for sent eller ikke leverer i det hele tatt. Eller at avtalen har 12 måneders bindingstid.  

I tillegg til avtalevilkårene bør kontrakten inneholde praktiske opplysninger som kontaktinformasjon, beløp, betalings- og leveringstidspunkt, og hvilken tjeneste/produkt avtalen gjelder. Kontrakten bør også si noe om eventuelle feil, problemer, tidligere skader, reparasjoner og lignende, og hva som er inkludert i avtalen. Det er viktig at begge parter signerer.

I mange tilfeller er det den næringsdrivende som bestemmer innholdet i kontrakten uten at du som forbruker har mulighet til å påvirke vilkårene. Da er det ekstra viktig at du setter deg godt inn i hva som står i kontrakten før du signerer, slik at du vet hva du binder deg til.

Urimelige avtalevilkår

Av og til hender det at kontrakter inneholder urimelige avtalevilkår. Det er ikke lov. Et avtalevilkår er urimelig hvis det er uklart og ubalansert. Det kan også være urimelig dersom det ikke er i tråd med lover og regler som skal beskytte forbrukerne, altså deg.

Et vilkår er uklart hvis det er vanskelig å lese og forstå innholdet. Et eksempel på det kan være at det brukes tungt juridisk språk eller vilkårene er unødvendig lange. Det kan også være at de viktigste opplysningene ikke blir presentert først, men skjult langt ned i teksten.

Et vilkår er ubalansert hvis det gjør at avtalen er til skade for forbrukeren. Et eksempel på det er at næringsdrivende har flest rettigheter i avtalen, mens forbrukeren har flest plikter.

Eksempler på vilkår som lett kan være urimelige er de som har bindingstid på langt over ett år eller ikke gir deg varsel i forkant av en endring i avtalen. Et annet eksempel er vilkår som innebærer at den næringsdrivende kan endre, avbestille eller si opp avtalen når som helst, mens du som forbruker må betale et høyt gebyr for å gjøre det samme.

Et urimelig avtalevilkår kan for eksempel være:

«Vi har rett til å endre disse avtalevilkårene etter eget skjønn til enhver tid uten varsel. Det er ditt ansvar å undersøke våre nettsider jevnlig, slik at du får med deg eventuelle endringer i avtalen din. Hvis du fortsetter å bruke tjenesten etter at vi har endret vilkårene, godtar du å være bundet av dem.»

Hvis en kontrakt inneholder urimelige avtalevilkår, kan det innebære at ett enkelt vilkår eller hele kontrakten er ugyldig. Det at vilkårene ble godtatt når avtalen ble akseptert, endrer ikke dette.

Aldersgrense for en del avtaler

Når du er under 18 år, er det en del avtaler du ikke har lov til å inngå. Eksempler på dette er avtaler om å trene på treningssenter, strømmetjenester eller telefonabonnement. Da må ofte foresatte underskrive på eller inngå avtalen for deg. I noen tilfeller kan du skrive under selv fra du er 15 år. Dette gjelder arbeidsavtaler, for eksempel når du skal ha en sommerjobb eller annen deltidsjobb ved siden av skolen. Når du har fylt 18 år, kan du inngå alle typer avtaler selv.

Hva gjør du hvis avtalen blir brutt?

Av og til hender det at en av partene ikke oppfyller sin del av avtalen. Her kan du lære mer om hva du kan gjøre i slike tilfeller.

Som nevnt skal avtaler holdes. Men noen ganger følger ikke partene avtalen, eller det skjer noe som gjør det vanskelig å holde den. Det kan for eksempel være at russebussen dere har leid blir levert for sent, sånn at dere ikke får den i tide til russetida starter. Eller at høyttalerne ikke funker, og sjåføren som var inkludert i avtalen er syk de to første dagene dere skal rulle. Det kan også være at du oppdager fukt og mugg i leiligheten du leier, eller at utleier nekter å tilbakebetale depositumet ditt.

Prøv å bli enig med motparten

Hvis noe av det nevnt over eller andre ting skulle skje, så er det viktig å huske på at det ikke er så enkelt som at du bare kan trekke deg fra avtalen. Avtaler er bindende, og i kontrakter kan det være vilkår som gjør at du for eksempel må betale noe for å komme deg ut av dem. Det vil typisk være tilfelle dersom du avslutter et abonnement før bindingstiden utløper. Da må du betale det som kalles for et bruddgebyr, og jo lenger tid det er igjen av bindingstiden, jo mer må du betale.

Det første du må gjøre er derfor å se om det står i noe i avtalevilkårene om hva som er konsekvensen hvis en av partene ønsker å gå fra avtalen. Det er vanlig at den som trekker seg må reparere det som har skjedd eller gi en form for kompensasjon. I eksempelet med syk russebussjåfør kan aktuelle løsninger være at noe av leiebeløpet tilbakebetales eller at russefirmaet skaffer en annen sjåfør. I tilfellet med fukt og mugg i leiligheten vil det typisk være at utleier må fjerne det, og eventuelt pusse opp ved behov.  En kompensasjon i form av lavere husleie vil derimot ikke løse problemet. Det er derfor viktig at avtaler har vilkår som faktisk er tilpasset det avtalen handler om.

Etter at du har sjekket avtalevilkårene, må du ta kontakt med den andre parten. Sammen må dere prøve å løse problemet og komme til en felles løsning. Hvis dialogen mellom dere skulle stoppe opp eller dere ikke blir enige, har Forbrukerrådet en veiledningstjeneste du kan kontakte for å få råd. Det samme gjelder dersom du tror at noen av vilkårene i en avtale du er bundet til er urimelige. 

---