Se opp for manipulerende design
Manipulerende design, også kalt «dark patterns», brukes for å påvirke oss til å ta valg vi ellers ikke ville tatt.

Manipulerende design er utforming og ord som er ment å påvirke deg til å gjøre noe du egentlig ikke vil. Det kan være å handle, bli værende som kunde eller få deg til å gi fra deg personopplysninger. Et typisk eksempel er et timeglass som er i ferd med å renne ut når du ser på en vare, og som gir deg følelsen av å måtte skynde deg å handle for å få en god pris. Andre eksempler kan være prangende farger, strategisk plassering av svært gode tilbud, at du må gjennomføre flere skritt for å si opp et abonnement, eller at opplysninger om angrerett eller kontaktinformasjon er vanskelig å finne.
Forbrukertilsynet og andre europeiske forbrukermyndigheter har undersøkt mange apper og nettsteder, og fant ut at 75 % av nettstedene og appene inneholdt manipulerende design.
Problemet med manipulerende design er at det kan lure oss til å kjøpe varer eller tjenester, eller inngå avtaler vi ellers ikke ville godtatt. Dette kan være ulovlig. Tidligere i år gikk flere forbrukerorganisasjoner i EU sammen om en klage på den kinesiske nettbutikken Temu. De mener Temu har brukt manipulerende design på en ulovlig måte.
Les nyhetssak fra NRK om dette: Temu klages inn for brudd på EU-lov: – Manipulative virkemidler
Eksempler på manipulerende design
Du har nok ganske sikkert sett manipulerende design, selv om du kanskje ikke har vært klar over hva det kalles. Her er noen typiske eksempler på manipulerende design:
- Du har vunnet gems, diamanter og gull når du spiller, men må i tillegg betale en sum ekte penger for å få kjøpt noe i spillet.
- Dagen etter at du har vært inne i en nettbutikk får du meldinger som: «husker du at du la disse varene i handlekurven? Fortsett handelen her.»
- Du ser på en vare i en nettbutikk, så dukker det plutselig opp andre «anbefalinger» eller varer som «andre har sett på».
- Du prøver å avbestille en tjeneste, men må gjennom mange obligatoriske steg før du finner «avbestillingsknappen».
- Du går inn på en nettside der det dukker opp pop-up-vinduer med «gode tilbud» eller oppfordring om å bli med i kundeklubben.
Oppgave 1: Finn virkemidlene
a) Hvor mange virkemidler finner du på bildet under? Dra i streken på midten av bildet for å se nettsiden med og uten virkemidler.
b) Refleksjonsoppgave: Diskuter hvordan virkemidlene kan påvirke deg til å gjøre noe du egentlig ikke hadde tenkt du skulle gjøre.
Ta gjerne utgangspunkt i disse hjelpespørsmålene:
- Hvorfor tror du disse virkemidlene blir brukt?
- Hva kan disse virkemidlene få deg til å føle?
- Hvordan kan du blir påvirket?
Abonnementsfeller
Har du noen gang takket ja til å få tilsendt en gratis prøvepakke av et produkt? Deltar du noen ganger i konkurranser på nett som lover fantastiske premier? Da bør du være på vakt.

I reklamer for sminke og helsekostprodukter kan du ofte se uttrykk som: “gratis prøvepakke”, “prøv gratis”, “prøv gratis i 30 dager” eller liknende. I slike tilfeller kan det være lurt at du undersøker litt nærmere. Ellers kan du plutselig oppdage at du har takket ja til å betale for et abonnement du ikke mente å bestille.
Noen selskaper bruker sleipe triks for å lure forbrukere inn i abonnementsfeller. Forbrukere opplever å få dyre abonnementer når de egentlig bare takket ja til gratis prøvepakke via en annonse på nett. Forbrukerrådet har gått ut og advart mot dette, og Forbrukerklageutvalget mener at flere av disse avtalene om abonnement ikke er gyldige.
Det er naturligvis ikke lov å ta betalt for et abonnement du som kunde aldri har takket ja til.
Når du bestiller varer på nettet, skal det være lett å se hvis bestillingen inneholder en abonnementsavtale. Du skal da få opplysninger om hvor ofte du vil få tilsendt pakker av produktet, og om hva dette koster. Du skal også få disse opplysningene når produktene blir markedsført av influensere, for eksempel på TikTok eller Instagram.
Dersom du ikke har fått slik informasjon på forhånd, er ikke abonnementsavtalen gyldig. Har du mottatt varer som du ikke har bestilt, trenger du ikke betale for disse. Dersom du får beskjed om at du må betale bør du gjøre følgende:
- Send en skriftlig klage til selskapet hvor du opplyser om at du er uenig i kravet og at fremtidige forsendelser må stoppes.
- Dersom selskapet sender kravet videre til et inkassobyrå, må du sende en skriftlig klage til inkassobyrået.
- Hvis du ikke kommer til enighet med selskapet om en løsning på tvisten, kan du ta saken videre til mekling i Forbrukertilsynet.
Her kan du se et eksempel på hva du kan skrive til selger/firma:
Jeg kjøpte et produkt/en tjeneste hos dere den … og mener at prisen ikke er den vi avtalte. Jeg har aldri takket ja til å inngå et abonnement. Dere må stoppe å sende meg produkter/tjenester.
Jeg ber om at dere behandler klagen min og forklarer hva som har skjedd i saken. Jeg vet at nå når jeg har klaget er det ikke lov å sende saken videre til et inkassobyrå. Jeg ber også om at det inkassoselskapet dere bruker får beskjed om at jeg har klaget til dere.
Jeg ber om svar på dette brevet senest innen 7 dager.
Vennlig hilsen …
Oppgave 2: Skriv en klage
Du har bestilt en prøvepakke på for eksempel betakaroten eller proteinpulver. Plutselig oppdager du at du har gått i abonnementsfella.
- Skriv en skriftlig klage til selskapet hvor du opplyser om at du er uenig i betalingskravet og at fremtidige varer/pakker må stoppes.
- Dersom selskapet sender krav videre til et inkassobyrå, må du også sende en skriftlig klage til inkassobyrået. Skriv en skriftlig klage til inkassoselskapet der du informerer om at du ikke er enig i at du skal betale og at saken må settes på vent.

Kompetansemål
Salg, service og reiseliv
- gjøre greie for regler og lovverk som er relevante for servicenæringen, og forklare hvordan de regulerer drift av virksomheter (forretningsdrift vg1)
- kjenne til og nytte gjeldande regelverk for marknadsføring og sal (markedsføring og innovasjon vg1)
- beskrive og følgje gjeldande regelverk for sals- og reiselivsbedrifter som regulerer forholdet til kundar, tilsette og næringsliv (forretningsdrift vg2 salg og reiseliv)
- gjøre greie for regelverk for klager og reklamasjoner (innovasjon og markedsføring vg2 salg og reiseliv)
Norsk
- gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster (sf vg1)
- reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i (sf vg2)
Samfunnskunnskap
- drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunn